onsdag 18. november 2009

Øvingsoppgåver om hensyn

Øvingsoppgåve 1:

Spørsmål 1: Kva betydning har alt dette for f.eks. å legge klassebilder ut på nett?

Svar: For å kunne legge klassebilder ut på nett må ein ha tillatelse frå elevane, og foreldra viss elevane er under 15 år. (Personvern) Ein må også ha tillatelse frå dei som har teke biletet. (Opphavsrett) Personvernlova er til for å beskytte oss mot at nokon missbrukar bilete av andre, medan Opphavsretten skal passe på at andre ikkje missbrukar andre sine skapande arbeid, slik at opphavspersonen taper på det.

Spørsmål 2: Korleis slår dette ut i forhold til å avbilde elevar i læringsarbeidet, på ekskursjonar, på tur, på tilstelningar i skulens regi og andre aktuelle situasjonar som ofte avbildast?

Svar: Ein må spørje elevane og foreldra om tillatelse for å kunne publisere bilete med elevar som ein kan identifisere, men det er gjerne vanleg å bruke delvis generelle samtykker, der ein spør elevar og føresette med jamne mellomrom, f.eks. kvar år eller halvår, om generell tillatelse til publisering i gitte samanhengar, samtidig som ein informerer om kva rettigheiter dei har. Slik blir det ikkje så tungvint for skulen, ved at dei slepp å spørje om tillatelse ved kvart bilete dei skal publisere. Skulen bør få eit aktivt samtykke ved å få inn underskrevne skjema, slik at dei er sikre på at foreldra sitt samtykke er "frivillig, uttrykkelig og informert". (http://www.datatilsynet.no/)


Øvingsoppgåve 2:

Spørsmål 1: Situasjon: Jeg er fortsatt fotograf, og det er fortsatt mine barn. Kunne du da
publisere bildet uten tillatelse?

Svar: Den som har teke biletet, har opphavsrett til biletet, og dermed kan ikkje nokon andre publisere biletet utan tillatelse frå fotografen. Er personar avbilda slik at det kan vere mogeleg å identifisere dei, må ein ha tillatelse frå desse og eventuelt foreldra deira (når barna er under 15 år), for å kunne publisere biletet. (Personvern) Her kan det kanskje vere vanskelig å identifisere borna, så ein må gjere ei objektiv vurdering i forhold til spørsmålet om borna kan identifiserast i slike tvilstilfeller, og ofte er det best å la vere å publisere biletet for å vere på den sikre sida.

Spørsmål 2: Situasjon: Du er fotograf, og dette er dine elever. Kunne du da publisere bildet
uten tillatelse?

Svar: Ein kan jo tru at det må vere lov, sidan det er vanskelig å identifisere elevane på biletet. Men ein kan ikkje publisere bilete med elevar som kan vere mogeleg å identifisere (f.eks. viss biletet er frå nærmiljøet, der det er mogeleg å kjenne att elevane utan å sjå ansiktet deira), utan å få tillatelse frå elevane på biletet og foreldra deira. Viss det derimot er aktiviteten eller andre motiv enn barna som er i fokus, slik at barna ikkje er mogeleg å indentifisere, kan det heller vere mogeleg å publisere biletet. (http://www.datatilsynet.no/)


Øvingsoppgåve 3:

Formuler eit samtykkeskjema for din skule (ev. tenkt skule) som du meinar tek dei nødvendige hensyn.

Samtykkeskjema:

AVTALE OM PUBLISERING AV ELEVBILETE

For å informere heimen om arrangement, aktiviteter, prosjekter og liknande, ynskjer vi å legge inn bilete i tillegg til tekst på skulen si heimeside. Desse bileta vil ligge på nettsida vår i ca 1 år. Bileta vil vere passorbeskytta, så det skal vere sikkert å la bileta ligge der utan at andre kan kopiere dei.
For å legge ut identifiserbare bilete (portrett og klassebilete) av elevar, treng vi føresette si tillating. Skulen vil spørje om ny tillating kvart halvår. Føresette har rett til å avgjere om bilete av barna deira skal publiserast før barnet er 15 år. Etter fylte 15 år er det elevane sjølv som avgjer dette. I kvart enkelt tilfelle skal vi vurdere behovet, førmålet og sjå på ulempene publiseringa kan innebære. Vi vil ikkje gå ut med namn på elevane.


Eleven sitt namn: ________________________________

Klasse :_____________

Sett x for svar:

_____Eg er kjent med ”Retningslinjer for bruk av bilder av barn” på internettsidene til skulen. Datatilsynet har regler for innhenting av tillatelse og publisering av bilder av barn på internett - http://www.datatilsynet.no/. Disse retningslinjene legges til grunn på vår skule.

_____Ja, eg samtykkjer. Samtykket gjeld i eit halvt år, når vi sender ut nytt samtykkeskjema.

_____Nei, eg samtykkjer ikkje.

dato ___________ ______________________________

Føresette si underskrift


Vennleg helsing
(namn på rektor)



Kjelder:

Datatilsynet. Tilgjengeleg frå: http://www.datatilsynet.no/ Lesedato: 18.11.09

Åndsverkslova: http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html Lesedato: 18.11.09

torsdag 12. november 2009

Bruk av lyd i læringssamanheng

Lyd er noko som kan vere med på å gjere undervisninga meir spennande og interessant. Dette fordi ein del elevar lærer betre ved å høyre det dei skal lære, og fordi lyd saman med bilete og tekst gir fleire sanseinntrykk, slik at det er lettare å få med seg det som blir undervist om. Ein har også mange fleire mogelegheiter til å variere arbeidsmåtane ved å bruke lyd i undervisninga, gjerne i tilknyting til multimodale tekstar.

Ein tenkjer kanskje at lydbehandling er noko som har mest med musikkfaget å gjere, men også andre fag har områder som er knytt til lyd. Ein kan bl.a. arbeide med lyd i naturfag, der eit relevant kompetansemål i forhold til lyd etter 7. årstrinn er: ”gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd.” (UFD, 2006: 87) Då kan ein kanskje bruke eit lydbehandlingsprogram til å spele inn ulike lydar med forskjellig frekvens, og vurdere kor godt ein høyre lyden, eventuelt om ein oppfattar det som støy eller som behagelig å høyre på. Her kan ein også ha med litt teori om frekvens, lydstyrke, øyret si oppbygging osv.

Ein kan også ha om lyd i norsk, der ein kan arbeide med lyd i samansatte tekstar. I læreplanen for norsk står det: ”Hovudområdet samansatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan vere satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk.” (UFD, 2006: 42) Då kan ein f.eks. jobbe med å lage ein film om eit relevant tema, der lyd er ein viktig del. Elevane kan vise bilder samtidig som dei spelar inn stemmene sine i eit lydbehandlingsprogram, der dei fortel kva bileta viser. Filmen kan også innehalde tekst, slik at det blir eit heilskapleg uttrykk.

Det kan også vere relevant å bruke ein lydopptakar til å lese inn historier, eventyr og liknande for elevar som har vanskar med lesing og skriving i norsk eller andre språkfag. Då kan det vere ei god hjelp å høyre teksten, samtidig som ein ser på orda i boka. Slik kan ein nytte lyd i tilpassa opplæring. Ein lydopptakar kan også vere nyttig i musikk, der elevane kan spele inn musikk og sang, og lytte til det seinare , slik at dei kan reflektere over kva som er bra, og kva dei kanskje kan gjere annleis.

Det er ikkje berre i norsk at ein kan jobbe med samansatte tekstar. I alle fag skal det jobbast med grunnleggjande ferdigheiter som lesing, skriving og digitalt arbeid. Då ligg det i følgje Høiland og Wølner (2007) også til rette for å arbeide med multimodal tekst (og dermed lyd) i alle fag. (Høiland og Wølner, 2007: 37)

Eit lydbehandlingsprogram som kan vere aktuelt å bruke, er Audacity. Det er eit avansert og godt program ein kan laste gratis ned frå Internett, og det er nokolunde enkelt å lære. Til dette programmet bør ein laste ned ei tilleggsfil, så ein kan eksportere lydfiler til MP3. I dette programmet kan ein spele inn tale, redigere tale og musikk på ulike måtar og gjerne lage høyrespel, Nettradio eller liknande. Elevane kan legge dei redigerte lydfilene i ei digital mappe og gi respons på ulike delar ved lydfila, slik at det blir ein pedagogisk tekst der dei kan lære av kvarandre. (Høiland og Wølner, 2007: 39)

Det er også viktig at elevane får kjennskap til gjeldande lover og reglar, og respekt for opphavsrettsleg beskytta materiale. Ein kan også bruke lybehandlingsprogramma Beaterator og Sequel i arbeid med bl.a. struktur, form og dramaturgi f.eks. i forhold til musikk. (Otnes, 2009: 219-222)

Kjelder:

Høiland, T. & Wølner, T. A (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for
arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og
Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep [Lasta
ned 11.11.2009]

Otnes, H. (2009) Å være digital i alle fag. Oslo, Univeritetsforlaget.

fredag 6. november 2009

Øvingsoppgåve: Undervisningsopplegg med rekneark

I Google docs publiserte eg eit rekneark (eg brukte Open Office calc), med to ulike typar gangetabellar. Her er lenka til dette reknearket: https://spreadsheets.google.com/a/ga.hivolda.no/ccc?key=0AvTjTOOev7yRdEp0Wnk5ZGdsQ0VVQk5iNXAxb3dXcGc&hl=no
Desse gangetabellane vil eg bruke i undervisningsopplegget.

Eg tenkte at ei 5. klasse i matematikk kan jobbe med å øve på hovudrekning og strategiar for hovudrekning i dei ulike gangeartane i multiplikasjonstabellen (i rekneark) i ein time på datarommet.

Kompetansemål etter 7. årstrinn i Matematikk som er relevante:
- utvikle og bruke metodar for hovudrekning...
- ...bruke rekneark for å utføre og presentere enkle berekningar.
- stille opp og forklare enkle berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar.
(UFD, 2006: 62)

Det å bruke digitale verkty er ein av dei fem grunnleggjande ferdigheitene i alle fag, i tillegg til at rekneark er nyttig for å øve på hovudrekning og strategiar for dette. Det blir dermed ikkje mest fokus på å lære tekniske ferdigheiter, men på matematikken.

Fyrst kan lærar vise elevane på ein projektor korleis den 1. gangetabellen fungerar, ved å skrive eit tal i celle B4, slik at gangearten forandrar seg til same talet. Slik kan ein få fram alle gangeartane i same tabellen! Lærar bør også kommenere at det berre er dette talet dei skal forandre, ikkje nokon av formlane. Deretter kan elevane få prøve seg fram i ein ferdig tabell, med to elevar per datamaskin. Gangetabellen kan gjerne vere litt pynta med fargar og liknande, slik at elevane blir meir motiverte til å jobbe med den. Elevane spør så kvarandre i dei ulike gangeartane, dei svarar, og sjekkar svaret etterpå ved å taste inn gangearten i reknearket. Lærar kan deretter kome med ei utfordring: f.eks. kva 8,5 * 5 er, eller liknande litt vanskelige hovudrekningar. Dei som trur dei veit svaret, svarar, og lærar og elevar sjekkar svaret i gangetabellen i reknearket. Dei som visste svaret kan så prøve å forklare korleis dei kom fram til det. Her må elevane gjerne komme med fleire ulike forslag. Slik kan elevane lære ulike strategiar for hovudrekning av kvarandre.

Til ein seinare time kan elevane få prøve å lage ein slik gangetabell sjølv, sidan den er nokolunde enkel og rask å lage. Dei bør før det ha fått litt grunnleggande kunnskapar om rekneark, slik at det ikkje blir altfor vanskelig, og lærar viser fyrst på projektor. Elevane kan då ha mogelegheit til å lage same gangetabellen heime, og øve på hovudrekning også der.

Gangetabell nr. 2 er tenkt som eit hjelpemiddel til å få oversikt over dei ulike gangeartane, og det kan også bli lettare å sjå samanhengar mellom dei. Denne kan også elevane få prøve å lage sjølv ved eit seinare høve, for den er ganske enkel å få til. Men dei må lære korleis ein kopierar ein formel der ein eller fleire av cellereferansane i formelen ikkje skal endrast. (Absolutt cellereferanse) Dette kan ein gjere ved å skrive dollarteikn framfor dei cellereferansane som ikkje skal endrast: f.eks. C$18*$B19. Denne formelen brukte eg i ei av cellene i gangetabellen (1*1), for så å kopiere den til resten av tabellen.

Kjelder:

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og
Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep [Lasta
ned 05.11.2009]

Ottesen, L m.fl. (2000). IT-guiden. Bergen: Økonomiforlaget i samarbeid med Fagbokforlaget.

Leksjon om rekneark 1: https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/906330713$285502021$/RomArkiv/5.+Veke+44-45+-+Regneark/Veke+44+-+Rekneark+1/DKL101_Regneark_1_h09.pdf. [Lasta ned 27.10.09]