Produksjon av animasjonsfilm

På siste samlinga i DKL 102, fredag 16.04.10, lagde eg, Marie Bortheim, Are Thunes, Laila Heggen og Trine Kirkeland ein animasjonsfilm der temaet var "reklame for binders".

Vi hadde med oss utstyr som:

- Digitalt fotoapparat

- Bærbar PC

- Binders

- Plastilin i rødt, grønt, gult og blått

- Farga ark

- Blyant/ tusj

Etter idèmyldringa byrja vi å lage til dei tinga vi ville ha med i filmen, som:

- ark med fjes av plasilin

- stiftemaskin med sint og skummelt fjes av plastilin

- limtube med fjes av plastilin

Vi skreiv så manus og teikna storyboard, slik at vi såg for oss korleis filmen og historia skulle bli.

Vi la deretter to kvite A3 ark ved sidan av kvarandre, så vi fikk ein nøytral bakgrunn utan forstyrrande element. Her la vi på dei ulike tinga i riktig rekkefølge, og flytta på dei litt etter litt, slik at vi fekk mange bilete, der det såg ut som figurane bevegde seg når vi viste bileta etter kvarandre i Windows moviemaker.

Til slutt brukte vi litt tid på å reflektere over kva mål vi hadde for dette arbeidet og korleis dette kunne føre til læring for elevane. Det blei litt lite tid, men vi fikk ein artig film til slutt, og lærte litt om korleis ein kan nytte ein slik aktivitet i undervisning, og kva element some er viktige for at det skal føre til læring. Viss ein skal bruke denne arbeidsmåten med elevar bør ein bruke ein del tid på det, så dei får tid til å reflektere over meininga med arbeidet i tillegg til sjølve produksjonen som er ganske tidkrevjande og kanskje litt vanskelig for mindre elevar. Lærar bør derfor bruke ein del tid på å la elevane få prøve seg fram, og ha ein strukturert/ konkret plan for gjennomføringa.

Ved å jobbe med animasjonsfilm blir elevane motiverte fordi det er ein ny måte å jobbe på, dei får bruke sin kreativitet og skapande evner, og bruke eigne erfaringar frå leik med plastilin, teikning, klipp og lim osv. Det viktigaste er likevel at dei når fleire læreplanmål, både generelle og fagspesifikke, for eksempel i kunst og handverk. Digital kompetanse skal jo vere ein del av alle fag, så det skal vere mogeleg å flette inn i dei fleste fag med eit passande tema, der dei bl.a. lærer å jobbe med bilete, lyd og samansette tekstar i tillegg til fagtemaet.

Animasjonsvideoen vår la vi ut på youtube, og den er å finne her:

http://www.youtube.com/watch?v=LdEbePugzXs

Kjeldekritisk vurdering av nettstaden "All about explorers"

Øvingsoppgåve 2:

Nettstaden "All about explorers" gir på hovudsida informasjon om kven som er målgruppa og kva som er føremålet med sida. Det er ei nettside som i følgje forfattarane gir elevane oppgåver som skal gjere dei meir kjeldekritiske. Det er ei grundig gjennomarbeida nettside om sjøfararar, der elevane skal svare på tre spørsmål om ein valgt sjøfarar ved å finne fakta på to interne sider som er lenka til. Elevane skal her vurdere om informasjonen er truverdig, og lære på ein utforskande og litt spanande måte at alt dei les på internett ikkje nødvendigvis treng å vere sant. Her kan elevane bruke ulike kjeldekritiske spørsmål for å finne ut kva som er god informasjon:

- Kva domenenamn har nettstaden? (no: norsk nettside, com: komersiell nettside, org: organisasjon) Ut i frå kva type nettside det er kan ein til ei viss grad vurdere truverdigheita, men ein må også sjå på andre ting.
- Er nettstaden objektiv? (Ser ei sak frå ulike sider)
- Kva er forfattaren si hensikt med informasjonen? (Å påverke eller informere på ein nøytral måte?)
- Er nettstaden grundig eller har den mange slurvefeil? (Viss det er mykje skrivefeil, er det eit varsel om at informasjonen også kan vere feil)
- Kor tid blei nettstaden sist oppdatert? (Kor relevant dette er kjem an på kva tema det gjeld)
- Oppgir nettstaden kjelder dei har brukt? (Viss ikkje er det vanskeleg å vite om ein kan stole på informasjonen)
- Kven er målgruppa til nettstaden?
- Skriv forfattarane noko om seg sjølv? (Ut i frå yrke og alder kan ein vurdere om det er folk med mykje kunnskap og erfaring eller ikkje)
(Harboe, 2008, s. 110-111)

Forfattarane seier under fana "About" tydeleg at det dei skriv om sjøfararane er delvis oppdikta, og at ein derfor ikkje skal bruke desse interne sidene som kjelde. Dei har i tillegg ein del eksterne lenker og henvisningar til litteratur som dei meinar er så riktige som mogeleg, noko som er med på å gjere nettstaden enda meir truverdig.

Forfattarane skriv under fana "Home"at dei er to personar som har laga desse nettsidene ved sidan av arbeidet, og tek gjerne i mot kommentarar og tips til korleis dei kan gjere nettstaden betre. Dette gir oss også trygghet fordi dei er ærlige om at alt dei skriv ikkje nødvendigvis er heilt rett, men at dei vil gjere sitt beste for å rette på det.

Med lita skrift nederst på sida finn vi "Authors", der forfattarane skriv om seg sjølve med fullt namn, kva dei jobbar med og kvar, men lyg litt med hensikt nokon stadar, for å gjere elevane merksame på at dei heile tida må vere kritiske. Dei skriv derimot kva som er riktig etterpå, slik at vi kan stole på det dei skriv som er sant.


Under "Privacy Policy" skriv dei også korleis dei vil bruke informasjon dei får gjennom e-post o.l., og dei viser til ei e-post adresse der ein kan kontakte dei viss ein vil seie i frå om noko. Dette er også med på å auke truverdigheita deira. Sida deira er oppdatert 13. Mars 2010, så det viser at dei er aktive på sida enda.

Nettadresse:
Nettstaden "All about explorers" har denne nettadressa: http://www.allaboutexplorers.com
Domenenamnet com fortel oss at det er ein kommersiell server. Ut i frå dette kan ein ikkje seie så mykje om kor truverdig nettsaden er, for kven som helst kan lage ei nettside med dette domenenamnet. Men ut i frå all informasjonen som eg ellers finn på sida, vil eg seie at dette er ei ganske truverdig side med gode oppgåver som er hensiktsmessige i forhold til å lære elevar om kjeldekritikk. Eg har prøvd ut oppgåvene sjølv, og synest dei fungerer bra på den måten at eg ser at alt eg finn på Internett ikkje stemmer, og at det er lurt å ha nokre vurderingsmetodar for å vurdere kva som er truverdig informasjon.

Kjelder:

Harboe, L. (2008) Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget.

Aungst, G. og Zucker, L. (2010) All about explorers. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.allaboutexplorers.com [Lesedato: 29.03.10]

Informasjonsnavet Netvibes

I dagens informasjonssamfunn, der det blir samla store mengder informasjon på Internett, kan ein lett bli forvirra og gå seg vill i den uoversiktlege informasjonsstraumen. Det kan vere vanskelig å finne fram til relevant og kvalitetssikra informasjon, og ein brukar ofte lang tid på å finne fram til det stoffet ein er interessert i. Det mest vanlege er gjerne å søke på Google, der ein får altfor mange treff, men som regel er det lite av det ein eigentleg leitar etter.

Derfor vil eg seie at det er ein stor fordel å bruke ein RSS-lesar, f.eks. Netvibes, der ein kan samle RSS-straumar frå kvalitetssikra nettsider. Ein kan slik halde seg oppdatert på den siste informasjonen frå dei nettsidene ein er mest interessert i, og samle alle desse på ei side. Det gjer at informasjonen blir mykje meir oversiktleg, og ein slepp å bruke lang tid på å surfe gjennom mykje urelevant informasjon.

Eg har ikkje erfaring med RSS frå før, men ser med ein gong at her er stor nytteverdi både for lærarar, elevar, foreldre og til bruk på fritida. Som lærarar kan ein slik samle kvalitetssikra læringsressursar på nett, slik at både lærarar og elevar lett finn fram til relevant stoff. Når alt ligg på ei side, går det raskt og greit å finne det som er aktuelt, og ein slepp problemet med at elevane brukar lang tid på å leite etter useriøs informasjon. Lærar kan også legge ut RSS-straumar til elevane sine bloggar og nettsida til skulen bl.a., slik at foreldra held seg oppdatert på kva elevane gjer på skulen og beskjedar frå lærar. Privat vil også tida på nett bli brukt mykje meir effektivt ved bruk av RSS-lesarar som netvibes.

Eg oppretta ein konto på Netvibes, og la inn RSS-straumane frå leksjonane om Informasjonskompetanse i tillegg til nokre til, og la inn ulike typar småprogram på mi private side. Dette har eg lagt inn bilete av her. I tillegg oppretta eg ei offentleg side, der eg la inn ressursane eg vil bruke i scenariet. Lenka til den offentlege sida mi: http://www.netvibes.com/gjengmay#M3-ressursar_til_scenariet

Her er eit bilete av DKL 102-fana eg oppretta på den private Netvibes sida mi med nyheiter frå bl.a. Utdanningsdirektoratet, Regjeriinga, Stortinget, NRK, Forskning.no, Store Norske leksikon, Statistisk Sentralbyrå, Kvasir, Answears, m.m.:


Under fana "General" er det småprogram som kalendar, YouTube, været, bildesøk i Flickr, klokka, huskeliste, og Google nyheiter:


Under fana "Internet" er det tjenester som Internettsøk, e-post, Facebook og kartsøk:


Under fana "Fun" er det småprogram g tenester som spelet "smashing", podcastsøk og videosøk:


Kjelde:

Høgh, K. (2007) RSS - Rimelig Smart Skoleredskab [Internett] Tilgjengelig
frå: http://design.emu.dk/artikler/0750-rimeligsmart.html [Lesedato: 07.04.10]

Progresjonsplan for informasjonskompetanse

Spørsmål: Er det er nødvendig med ein eigen progresjonsplan for informasjonskompetanse? Kva bør i tilfelle ein slik plan innehalde?

I dagens informasjonssamfunn fins det store mengder uoversiktleg informasjon, og mykje av dette blir produsert av kem som helst, altså ikkje nødvendigvis folk med fagkunnskapar. Ein kan derfor slett ikkje vere sikker på at den informasjonen ein finn på Internett er til å stole på.

Dagens elevar er oppvaksne med Internett, men i følgje forskargruppa CIBER har dei unge store problem med å vurdere kjeldene og trekke riktige konklusjonar ut av dei. Dei søker tilfeldig på google og Wikipedia og trur gjerne at alt som står der er riktig, eller berre klipper og limer utan å tenke over kva som står der. Å referere til kjelder på Internett har dei heller kanskje ikkje tenkt på. Dette er eit problem som skulane må ta inn over seg.

Læreplanen for kunnskapsløftet krev at digital kompetanse skal vere ein grunnleggjande ferdigheit i alle fag (UFD, 2006: 39). Derfor bør ein i skulen lære elevane opp til korleis dei skal handtere dei digitale hjelpemiddela på ein god måte. Det blir berre meir og meir informasjon å forholde seg til framover, og det er derfor nødvendig å gi elevane opplæing i å sortere ut og vurdere kva informasjon som er relevant og nyttig i deira samanheng, og reflektere over kva dei treng av kunnskap.

Så eg meinar absolutt at det er nødvendig med ein eigen progresjonsplan for informasjonskompetanse. Denne bør innehalde desse punkta:

- Lærar gir elevane oversikt over seriøse og gode nettsider med relevant kunnskap for tema dei jobbar med, gjerne gjennom eit informasjonsnav.
- Lære elevane å reflektere over og vurdere kva kunnskap dei treng på nettet.
- Lære elevane å vurdere kvaliteten på informasjonen. Kva er truverdig? Ein god peikepinne er å sjå om informasjonen har akademiske kjelder.
- Lære elevane å velje ut relevant informasjon og organisere denne på ein samanhengande måte.
- Gi elevane kunnskap om korleis ein set opp ein akademisk tekst og korleis ein refererer til kjelder (Både frå bøker og Internett)
- Gi elevane kunnskap om korleis Internett og ulike nettstadar fungerar, korleis ein kan søke effektivt (ved bruk av søkeord, favorittsider og RSS f.eks.)
- Lære elevane om personvern, opphavsrett og trygg bruk av nett.
- Diskutere kva identitet og privatliv ein får når det sosiale livet føregår i stor grad på nett og ein formidlar informasjon til andre om seg sjølv.

Kjelder:

UFD (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utgave 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet

CIBER (2009) Britisk rapport: ”Information behaviour of the researcher of the future”. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.jisc.ac.uk/media/documents/programmes/reppres/gg_final_keynote_11012008.pdf [Lesedato: 19.03.10]

Kan IKT gi meirverdi i tilpassa opplæring?

Oppgåve 3

Tilpassa opplæring er viktig for at alle elevar skal få lære ut i frå sine føresetnadar, og dermed få godt utbyte av undervisning og læringsaktivitetar. Lærar må ta utgangspunkt i eleven sin ståstad, slik at lærestoffet gir høvelege utfordringar, og motiverar alle elevar for læring. Kravet om tilpassa opplæring i skulen blir presisert i læreplanens generelle del:

"Utgangspunktet for oppfostringa av elevane er deira ulike personlege føresetnader, sosiale bakgrunn og lokale tilhør. Opplæringa skal tilpassast til kvar einskild" (UFD, 2006, s. 2)

Alle elevar er ulike, og lærer derfor best på ulike måtar. Derfor er det viktig å variere undervisninga og differensiere elevarbeidet ut i frå vanskegrad i forhold til innhald, arbeidsmetode, oppgåvetypar, presentasjonsformer, og tilrettelegging for hjelpemiddel for dei som treng det, f.eks alternativt betjeningsutstyr til datamaskin o.l. med tanke på elever med motoriske vansker.

Dette kan vere ei stor utfordring å få til i praksis, men ved hjelp av digitale hjelpemiddel kan det kanskje bli enklare for læraren å få ei betre tilpassing for alle elevane. Dei fleste elevar brukar datamaskin og Internett på fritida si til underhaldning og multimedia som film, musikk, spel og sosiale nettstadar m.m. Så mykje som 96 % av 16-19 åringane brukte Internett i 2007 (Hontvedt, 2008), og dei yngre elevane brukar også Internett meir og meir. Det kan derfor vere ein stor motivasjonsfaktor å bruke desse multimedia i læring. Det er noko elevane kan frå før, og synest er kjekt. Mange forstår også gjerne betre lærestoffet når det blir presentert på ein meir visuell måte med både lyd, bilete og tekst. (Samansette tekstar) Dette poengterar også Høiland og Wølner:

"IKT har vist seg å ha gode lærings- og motivasjonsfremjande eigenskapar." (Høiland og Wølner, 2007).

Data og Internett har uendelege mogelegheiter og ressursar i forhold til opplæring. Skolenettet f.eks. har skreve ein del artiklar og viser til mange digitale verkty lærarar kan bruke i forhold til tilpassa opplæring. Ulike dataspel kan nyttast i mange fag, f.eks. i matematikk, slik at elevar med matematikkvanskar lettare forstår samanhengen mellom tala/rekneartane og ting/rekning i dagleglivet, f.eks. å handle på butikken eller telle antal kakestykke. Eks. på eit slikt spel som kan vere nyttig i innlæringa av tal finn ein på busythings.com Her kan elevane få visualisert tala på ein heilt anna måte enn ved å rekne i ei lærebok, og det kan vere meir motiverande når dei får positiv respons når dei gjer det riktig. Spelet er engelsk, men det er likevel veldig lett å sjå korleis ein spelar. Sjølvsagt er læreboka ein viktig del av undervisninga, men IKT kan vere eit verdifullt supplement for mange elevar.

Bilete av mattespelet busy things:

Det same gjeld fag som samfunnsfag og naturfag, der lærar f.eks. kan vise filmar frå YouTube for å vise f.eks. evolusjon på jorda eller korleis breane forma landskapet. Lærestoffet vil då gjerne bli lettare å forstå for dei med dysleksi f.eks, samtidig som dei andre elevane også kanskje synest det er meir spennande og lettare å lære av film, sidan lærestoffet blir presentert på ein meir visuell måte, med lyd og bilder. Då blir det gjerne enklare å forestille seg kva som skjer, enn berre ved å lese i ei bok.

Her er eit klipp frå ein serie laga av BBC: Earth, the power of the planet. I dette klippet handlar det om korleis isbreane forma landskapet. http://www.youtube.com/watch?v=066X3SwnjnI

I norsk kan IKT og så vere eit viktig hjelpemiddel for dei med lese- og skrivevanskar. Dei kan nytte tekstprogram med f.eks. LingDys, med bokmål og nynorsk, fire forskjellige ordbøker, dialekttilpassing, norsk talesyntesetalefunksjon og retteprogram/ordbok, slik at dyslektikarar kan skrive og sjølv finne ut kva som er feil ved å lytte seg fram og sjå i det elektroniske oppslagsverket. Men det er viktig at talefunksjonen er av god kvalitet, slik at ein høyrer godt kva som blir sagt. Lingwrigth er eit liknande program for engelsk språk, og kan vere nyttig for dyslektikarar og ved innlæring av engelsk i skulen. Lingspeak er ein skjermlesar som ein installerar saman med desse to programma.

Lingit, nettstad om programma Dingdys, Lingwright og Lingspeak:

Hagen og Wold skriv at det er forskjell på kva jenter og gutar brukar datamaskina til. Jenter brukar den mest til skulearbeid og sosiale medium, medan gutar brukar den mest til spel og sjå filmar på YouTube. Denne forskjellen bør ein også ta omsyn til i skulen, og variere arbeidsmåtane slik at begge kjønn får mogelegheit til å lære på måtar som passar dei best.

Dessutan er digital kompetanse ein av dei fem grunnleggande ferdigheitene, og skulen skal derfor ta i bruk IKT i alle fag, også som ein del av tilpassa opplæring. (UFD, 2006: 39)

Kjelder:

UFD (2006) Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. Utdannings- og forskingsdepartementet.

Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk.

Skolenettet: http://www.skolenettet.no/Default.aspx?epslanguage=NO

Lingit, Produkt for lese- og skrivestøtte: http://lingit.no/

Bruk av Google Earth i undervisning

Eg jobba på gruppe med Marie Bortheim og Trine Kirkeland, og vi laga denne oppgåva med bruk av Google Earth for elevar på mellomsteget:

Oppgåve: Finn og tag ti kjente bygninger i Google Earth og skriv ti faktasetninger om dei. Dette kan vere religiøse bygninger, kjente kjennemerke i byer osv.

Kompetansemål etter 7. årstrinn
Elevane skal kunne:

- RLE: beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner.

-Geografi: lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar.

-Kunst og handverk: beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger.

Eksempel på del av oppgåvesvar:

Kheopspyramiden

Eg søkte på Kheops pyramid, Egypt i Google Earth, og tagga pyramiden med verktyet "add placemark". Denne stadmarkeringa kan elevane dele med lærar og medelevar.

Geotagging i Google Earth:

Geotagging av Kheopspyramiden med verktyet 360 cities (frå panoramabilete, der ein kan sjå seg rundt der ein står):

Bilde av Kheopspyramiden kan elevane hente frå Wikipedia, som er lenka til Google earth. På Wikipedia kan elevane også finne faktasetningar om pyramiden:

Eks. på faktasetningar:

Den store pyramiden i Giza, er det einaste av verdens sju underverk som er bevart. Det er verdens mest kjente pyramide.

Kheopspyramiden er den største av de tre store pyramidane i Giza, like utanfor Kairo, hovedstaden i Egypt.


Kjelder:

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lasta ned 05.03.10]

Barn og unges digitale arena

Øvingsoppgåve 9.1. (refleksjon rundt Generasjon.com og leksjonen)

Det er tydeleg at media er blitt meir og meir sentral i barn og unges identitetsskaping og kunnskapsbygging dei siste åra. Det er dermed ikkje lenger berre skulen som påverkar elevane i danningsprosessen deira. Borna har i dagens samfunn mykje større fridom i forhold til kva dei vil sjå på eller finne informasjon om, sidan Internett er ei enorm kjelde til informasjon og underhaldning, og derfor får også foreldre og lærarar mindre kontroll med kva elevane lærer av haldningar.

Dette kan vere ei utfordring, i tillegg til andre problem som kan kome av nettbruk, som digital mobbing, nettkriminalitet og seksuell trakassering. Men det fins også mange mogelegheiter ved dei digitale media, og dette bør ein som lærarar ta tak i , i tillegg til å informere elevane om kva dei bør vere forsiktige med og lære elevane gode haldningar (fokus på personvern og trygg bruk av nett) Mange elevar har ein viss digital kompetanse når dei byrjar på skulen, og dette bør ein ta tak i i skulen, og lære elevane korleis dei kan nytte digitale media på måtar som kan vere nyttige for dei.

Tønnesen peikar på at datamaskina, ved sidan av TV er den tekniske kanalen som er omgitt med mest prestisje, og at unge kan markere seg ved å gjere eigne val. For å forstå korleis vi kan utnytte potensialet i barn og unges digitale arena, må vi forstå deira konsumentrolle. (Tønnesen, 2007: 51) Dette temaet er eit stort område som det kan vere vanskelig å få oversikt over, men det er viktig at ein som lærarar prøvar å setje seg inn i elevane sin digitale kvardag, og finne ut korleis dei bruker digitale media, slik at det er mogeleg å finne ut kva som vil fungere i skulen, og kva som i større grad kan motivere elevane, slik at dei føler skulearbeidet er relevant og meiningsfylt for kvardagen deira.

I følgje Tønnesen er det forskjell på kva gutar og jenter brukar PC-en til. I 15-åringar sine svar på eit spørjeskjema om kva dei brukar datamaskina mest ttil (2004) var det flest av gutane som svarte at dei brukte datamaskina mest til spel, medan det var flest av jentene som svarte at dei brukte den mest til chat og e-post. (Tønnesen, 2007, s. 38) Det kan derfor vere ei kjønnsfordeling i forhold til digitale interesser blant elevane som ein bør ta omsyn til som lærar i skulen. Ein kan f.eks. veksle mellom bruk av ulike typar digitale aktivitetar, slik at alle elevane får jobbe med noko som interesserar dei av og til.

Tønnesen skriv også at ein del av kompetanseoppbygginga og kunnskapsproduksjonen i oppveksten forflyttast til nye arenaer "der de jevnaldrende som kan litt mer en de andre blir viktige læremestre" (Tønnesen, 2007: 11). Eksempel på dette finn ein bl.a. på YouTube, der mange folk, både barn og vaksne har lagt ut over 1 milliard videoar! Her kan ein lære om alt ein kan tenke seg, frå å spele gitar og sjå på treningstips, til å lære om menneskets evolusjon frå apane. Så det er absolutt potensiale for konstruktiv bruk av dette mediet i skulen. Det kan vere eit nyttig supplement til læreboka for å visualisere ulike tema, slik at lærestoffet kanskje blir meir forståeleg for elevane. Men utfordringa kan vere å finne gode filmar sidan der er så mange å velje i mellom, og elevane kan lett bli distraherte av useriøse filmar, så her bør lærar velje ut relevante filmar på førehand.

Andre digitale verkty elevane gjerne brukar på fritida som kan vere nyttige i skulen, er:

- Blogg: Dei kan skrive samansette tekstar, lage digitale porteføljer, skrive logg og diskutere faglege tema med lærar, medelevar og andre.
- Flickr: Kan nyttast til å finne og lagre bilete til bruk i kunst og handverk.
- MSN og Facebook: Elevane kan få svar på spørsmål i forbindelse med skulearbeid, eller skrive beskjedar til lærar utanom skuletid.
- Spel (ulike typar spel som kan gi elevane fagleg læring)

Ein kan også introdusere andre digitale verkty som elevane kanskje ikkje brukar i så stor grad på fritida, men som dei likevel kanskje synest er kjekke, som

- Comic Life (lage digitale teikneseriar)
- Prezi (lage fantasifulle presentasjonar)
- Xtranormal Activity (lage animasjonsfilmar)

Kjelde:

Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.

Leksjonar:

Amdam, S. (2010). Digital arena 1. Barn og unge sin digitale arena.

Antvort, K. (2010). Digital arena 2. Barn og unges digitale arena.

Antvort, K. og Bakke Sæterås, K. (2010) Sammensatte tekster.