torsdag 25. februar 2010

Barn og unges digitale arena

Øvingsoppgåve 9.1. (refleksjon rundt Generasjon.com og leksjonen)

Det er tydeleg at media er blitt meir og meir sentral i barn og unges identitetsskaping og kunnskapsbygging dei siste åra. Det er dermed ikkje lenger berre skulen som påverkar elevane i danningsprosessen deira. Borna har i dagens samfunn mykje større fridom i forhold til kva dei vil sjå på eller finne informasjon om, sidan Internett er ei enorm kjelde til informasjon og underhaldning, og derfor får også foreldre og lærarar mindre kontroll med kva elevane lærer av haldningar.

Dette kan vere ei utfordring, i tillegg til andre problem som kan kome av nettbruk, som digital mobbing, nettkriminalitet og seksuell trakassering. Men det fins også mange mogelegheiter ved dei digitale media, og dette bør ein som lærarar ta tak i , i tillegg til å informere elevane om kva dei bør vere forsiktige med og lære elevane gode haldningar (fokus på personvern og trygg bruk av nett) Mange elevar har ein viss digital kompetanse når dei byrjar på skulen, og dette bør ein ta tak i i skulen, og lære elevane korleis dei kan nytte digitale media på måtar som kan vere nyttige for dei.

Tønnesen peikar på at datamaskina, ved sidan av TV er den tekniske kanalen som er omgitt med mest prestisje, og at unge kan markere seg ved å gjere eigne val. For å forstå korleis vi kan utnytte potensialet i barn og unges digitale arena, må vi forstå deira konsumentrolle. (Tønnesen, 2007: 51) Dette temaet er eit stort område som det kan vere vanskelig å få oversikt over, men det er viktig at ein som lærarar prøvar å setje seg inn i elevane sin digitale kvardag, og finne ut korleis dei bruker digitale media, slik at det er mogeleg å finne ut kva som vil fungere i skulen, og kva som i større grad kan motivere elevane, slik at dei føler skulearbeidet er relevant og meiningsfylt for kvardagen deira.

I følgje Tønnesen er det forskjell på kva gutar og jenter brukar PC-en til. I 15-åringar sine svar på eit spørjeskjema om kva dei brukar datamaskina mest ttil (2004) var det flest av gutane som svarte at dei brukte datamaskina mest til spel, medan det var flest av jentene som svarte at dei brukte den mest til chat og e-post. (Tønnesen, 2007, s. 38) Det kan derfor vere ei kjønnsfordeling i forhold til digitale interesser blant elevane som ein bør ta omsyn til som lærar i skulen. Ein kan f.eks. veksle mellom bruk av ulike typar digitale aktivitetar, slik at alle elevane får jobbe med noko som interesserar dei av og til.

Tønnesen skriv også at ein del av kompetanseoppbygginga og kunnskapsproduksjonen i oppveksten forflyttast til nye arenaer "der de jevnaldrende som kan litt mer en de andre blir viktige læremestre" (Tønnesen, 2007: 11). Eksempel på dette finn ein bl.a. på YouTube, der mange folk, både barn og vaksne har lagt ut over 1 milliard videoar! Her kan ein lære om alt ein kan tenke seg, frå å spele gitar og sjå på treningstips, til å lære om menneskets evolusjon frå apane. Så det er absolutt potensiale for konstruktiv bruk av dette mediet i skulen. Det kan vere eit nyttig supplement til læreboka for å visualisere ulike tema, slik at lærestoffet kanskje blir meir forståeleg for elevane. Men utfordringa kan vere å finne gode filmar sidan der er så mange å velje i mellom, og elevane kan lett bli distraherte av useriøse filmar, så her bør lærar velje ut relevante filmar på førehand.

Andre digitale verkty elevane gjerne brukar på fritida som kan vere nyttige i skulen, er:

- Blogg: Dei kan skrive samansette tekstar, lage digitale porteføljer, skrive logg og diskutere faglege tema med lærar, medelevar og andre.
- Flickr: Kan nyttast til å finne og lagre bilete til bruk i kunst og handverk.
- MSN og Facebook: Elevane kan få svar på spørsmål i forbindelse med skulearbeid, eller skrive beskjedar til lærar utanom skuletid.
- Spel (ulike typar spel som kan gi elevane fagleg læring)

Ein kan også introdusere andre digitale verkty som elevane kanskje ikkje brukar i så stor grad på fritida, men som dei likevel kanskje synest er kjekke, som

- Comic Life (lage digitale teikneseriar)
- Prezi (lage fantasifulle presentasjonar)
- Xtranormal Activity (lage animasjonsfilmar)

Kjelde:

Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.

Leksjonar:

Amdam, S. (2010). Digital arena 1. Barn og unge sin digitale arena.

Antvort, K. (2010). Digital arena 2. Barn og unges digitale arena.

Antvort, K. og Bakke Sæterås, K. (2010) Sammensatte tekster.

onsdag 10. februar 2010

Digitale tankekart

Tankekart i MinDomo

Fordelar med digitale tankekart er at det er lett å strukturere, det er ingen fysisk avgrensing, det er lett å redigere og angre, lett å arkivere og finne att, og lett å eksportere/ presentere for andre. I MinDomo kan ein også samarbeide med andre i same tankekart.

I skulen kan ein f.eks. nytte tankekart til å få oversikt over eit tema, ta notat, idemyldre, lage disposisjon til ei oppgåve, planlegging, hjelp til å huske viktige stikkord før prøver, som kognitiv støtte og ved samarbeid. Mykje av dette er nyttig både på skulen, i arbeid og for dagleglivet ellers.

Eg har laga eit tankekart i MinDomo som hjelp til planlegging og strukturering av ei gruppeoppgåve i Mat og Helse: Utforsking av matpåstandar. Det var ei god hjelp for å få oversikt over kva vi skal gjere, og korleis vi kan finne svar på oppgåva. Lenka til tankekartet er å finne her: http://www.mindomo.com/view.htm?m=a68a87c961c249f9b80d39a8506316d7

Her er også eit bilete av tankekartet:

tirsdag 9. februar 2010

Verkty for arbeid med samansette tekstar

Eg har sett på verktya Comic Life og Prezi, og vil skrive litt om kva mogelegheiter desse kan gi for arbeid med samansette tekstar i skulen. UFD (2006) beskriv samansette tekstar slik: "Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan vere satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det inneberer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater." (UFD, 2006: 42)

Comic Life: Dette er eit artig program som ein kan nytte for å lage teikneseriar, bildeseriar med tekst, historier med tekst og bilete o.l. Det er derfor eit nyttig program i forhold til arbeid med samansette tekstar i skulen, f.eks. teikneseriar og bildefortellingar i norsk, kreativ framstilling av bilete i kunst og handverk, og å skrive logg med bilete ved f.eks. forsøk og feltarbeid i naturfag. Ein kan også til ei viss grad nytte det til å presentere tema i forbindelse med prosjektarbeid eller andre oppgåver i dei ulike faga, men andre program, som Prezi er kanskje meir tenkt til presentasjon.

Comic Life er eit enkelt program, der ein kan velje mellom ulike typar oppsett, dra inn eigne bilete, sette inn snakkebobler eller tekstboksar og skrive tekst med ulike typar skrift og størrelse. Eg prøvde det, og det gikk raskt å finne ut korleis det virkar, så det kan vere ein fordel viss ein skal jobbe med teikneseriar i småskulen f.eks. Det er lisensiert, men ein kan prøve det gratis i 30 dagar. Det har også ein utdanningsversjon til redusert pris. Programmet må lastast ned og installerast på PC-en.

I norskfaget kan ein knyte bl.a. desse kompetansemåla til bruk av Comic Life:
  • uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser (etter 2. årstrinn)
  • lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (etter 4. årstrinn)
  • lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (etter 7. årstrinn)
(UFD, 2006: 45-47)

I kunst og handverk er desse kompetansemåla relevante:
  • sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger (etter 7. årstrinn)
  • dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner (etter 10. årstrinn)
(UFD, 2006: 133-134)

I naturfag er dette kompetansemålet aktuelt:
  • skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (etter 10. årstrinn)
(UFD, 2006: 88)





Her har eg laga eit eks. på biletforteljing med ein skitur i Comic Life.


Prezi: Dette er eit web-basert presentasjonsverkty, men det kan også lastast ned. Det fins både betalingsversjonar og ein Edu-versjon for lærarar og studentar som er gratis. Her må ein lage seg ein brukarkonto. Presentasjonen består av eit stort ark, der ein kan legge til bilete, animasjonar, tekst osv. Alle elementa her kan roterast, endrast i storleik og flyttast. Ein kan så teikne opp ein "sti" for kva rekkefølgje elementa skal visast i, og zoome inn der ein vil ha eit nermare blikk på ulike delar av presentasjonen. Presentasjonane kan også redigerast i ettertid.

I forhold til arbeid med samansette tekstar i skulesamanheng, er dette eit veldig enkelt og bra verkty for elevane å bruke for å presentere arbeid dei har gjort i ulike fag i form av ein samansett tekst. Presentasjonen kan bli ganske stilig ved å bruke ulike verkty, slik at det blir artig for elevane både å lage den og å sjå på andre sine presentasjonar.

I naturfag er desse kompetansemåla relevante:
  • publisere resultat fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy (etter 7. årstrinn)
  • foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler (etter 7. årstrinn)
(UFD, 2006: 87)

I samfunnsfag er dette aktuelle kompetansemål:
  • lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verkty (etter 7. årstrinn)
  • planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy (etter 7. årstrinn)
(UFD, 2006: 122)

Her er ei lenke til ein film på nettsida til Prezi som beskriv korleis Prezi kan vere eit nyttig presentasjonsverkty: http://prezi.com/


Kjelder: UFD (2006) Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgåve, 2006. Oslo: Utdannings- og forskingsdepartementet.